april 2007
ma ti on to fr l s
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12
13
14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30            

TEst

13.apr.2007 @ 11:09

Reisen fra Norge til Tibet er en reise gjennom mange faser. Den overddige luksusen i Bharein str i sterk kontrast til livet i Katmandu, hvor fattigdommen setter sine tydelige spor. Veien videre er allikevel mest preget av den fantastiske naturen med hye fjell og dype daler. Veien klamrer seg fast i fjellsidene p en mte som setter selv norske fjellveier i skyggen. Inn mot Tibet drar veiene seg oppover i landskapet og med stigende hyde synker temperaturen. Grensebyen Jangmu ligger omtrent p samme hyde som Gardermoen og lufta er skarpere enn i Katmandu. Neste stopp er Nyalam (3700 m o h), og her merkes det tydelig at temperaturen er lavere. Om ettermiddagen er det sn i lufta og kald trekk, ikke s veldig sjarmerende heller. Det siste stedet fr basecamp er Tingri, og i forhold til Nyalam er det mye mer sjarmerende. Det til tross for at vren enn ikke er kommet p den Tibetanske hysletta, og den kan virke litt gr og trist.

Det er ogs en reise i ulike kulturer og matvaner. Spesielt det siste har vi merket de fleste av oss. Hotellet i Katmandu var greit nok, men den kinesiske maten stimulerte mer enn ganer. Den var velsmakende nok, men magen var ikke like begeistret. Uvante oljemengder eller bakteriekulturer, hva vet jeg? Urolig ble den i hvert fall. Min ble s urolig at den parkerte meg i senga en hel dag i Nyalam. Heldigvis ble den mer sammarbeidsvillig etterhvert og den siste tida i Tingri var den snn nogenlunde stabil. Appetitten var det imidlertid s som s med, det ble mer jobbing for f ned maten enn nyte smaken. Dette har jeg opplevd fr, og var forberedt p det. I basecamp fr vi vre egne kokker og da pleier det meste ordne seg.

Akklimatisering bestr i g opp en bakke som er hy nok og s g ned igjen. Helst 3 - 5 hundre hydemeter hyere enn der vi sover. Da starter kropppen skille ut flere rde blodlegemer slik at vi skal klare den stadig tynnere lufta som mter oss senere.


Snhulevein 2 B?

31.mar.2007 @ 13:58
ida57

Forberedelse, pakking, planlegging, trening, .... Mye gjre fr en Everest-tur. Godt da at en i jobb sammenheng kan flytte ut i snen, ta med elever og la dem kjenne p elementene. Tre snhuleturer har det blitt med svrt s varierende vr. For frste gang p 15 r mtte vi avbryte turen og dra ned i Hemsedalbygda. Det ble for mye vind og sn. Stakkars3 IDA, alltid drlig vr p turene. For 3 IDB derimot ble det strlende (som vanlig). Idas bilder skulle med all tydelighet vise det.
Min addresse har derfor vrt Snhuleveien 2 B, men n blir den snart basecamp Everest. Alt er klart. Jeg gleder meg.
God pske folkens




Deilig med sn

30.jan.2007 @ 07:33

bilde1
Så kom snøen – herlig! I Hemsedal fikk vi mye. Ypperlig for treningsturen vår. Oppover i lia varierte det fra dypsnø til harde skavler.  Helt nødvendig med stegjern på de harde partiene og god kondisjonstrening i de løsere områdene. På vei ned fra Skogshorn prøvde jeg meg på en snarvei utenom sporet. Det gikk dårlig, jeg havnet midt uti dypsnøen og hadde løssnø til midt på livet. Det ble ingen snarvei!

 

Her hjemme ble det også skiføre, og da ble fredagen avsluttet med en treningstur for klasse 1 SIA. Utprøving og regulering av sekker stod på programmet, før vi avsluttet med bål og grilling av pølser ved Mønevann i Østmarka. Senere i vinter skal klassen krysse deler av Hardangervidda på ski, så gode forberedelser er viktig.

 

På Romeriksåsen er det mange skogsbilveier som ikke blir brukt til skogsdrift, og der er det alltid gode løyper. Gro og jeg måtte selvfølgelig innom Råsjøstua for å smake på den obligatoriske elgpølsa, og sannelig traff vi på kjentsfolk også – hyggelig.

  
Klikk på bildene for å se dem i større versjon.

- N vil jeg ha sn!

12.jan.2007 @ 06:15
 Einar på ski 

Fra den gang det var snø i verden, slik vil jeg ha det.

   

Snø er fint. I Himalaya er det mye av det, og jeg gleder meg til å dra dit. Jeg kom inn i Everest-teamet i høst og den måten jeg er blitt tatt imot og inkludert i gruppa har vært strålende. Takk for det!

 

Men nå vil jeg ha snø!

Snø er supert underlag for skigåing og skigåing er en super form for trening. I Haugesund hvor jeg er vokst opp, er det ikke så mye snø. Men selv der var det mer snø før, enn det er her nå. På Vestlandet handlet det mest om å ”gå”, først opp og så renne ned. Terrenget innbyr til det. Trangen til å gå på toppen ble kanskje født der. Hva skjulte seg bak toppen? Nytt og ukjente terreng? Preparerte løyper hadde vi ikke hørt om og ski; det var planker med svart grunnsmørning. Som regel greit nok med feste, men så som så med gli.

 Ja, nå vil jeg ha snø!

Ikke det at jeg er så flink å gå på ski, gymlæreren på barneskolen klarte ikke å skjule oppgittheten over mine manglende diagonale ferdigheter. Han var østlending, og mente at alle nordmenn skulle være født med ski på beina. Etter at jeg flyttet østover ble jo snøforholdene bedre, og kanskje mine diagonale ferdigheter også, men uansett er det gleden ved å fly innover løypene i Nordmarka som er det viktigste. Jeg har vel lært å ”løpe” litt på ski også, men etter et par møter med Bjørn Dæhlie i Romeriksåsen har jeg fått et annet forhold til hva fart i langrennsløypa betyr. Han om det.

 Kjære meteorologer, gi oss snø!Det tærer på humøret å skue utover regnvåte jorder, vasse i blaute myrer og svette seg opp glatte og småsleipe lier med sekk. Da heller myke snødyner, eller en lysløype med nypreparerte løyper. Kjenne gleden ved god glid, trekken rundt ansiktet og prikkingen i huden av noen kvasse kuldegrader. Det verste er i grunnen den vekselformen vi har hatt i det siste med litt snøfall, for deretter å bli pekt nese av med 10 varme og dryppende trær. Hver mandag må jeg få med meg langtidsvarselet på NRK, og stadig det samme spørsmålet: blir det snø snart? Jeg krysser fingre og håper.

hits