april 2007
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12
13
14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28
29
30            

North Cole...

29.apr.2007 @ 17:15
P? vei mot North Cole 

Mellom BC (5100)og ABC (6400) er det mye stein. Og under steinen ligger isen, halve ruta og både mellomleiren og ABC ligger oppe på selve breen fra foten av Everest. Om natta dundrer og smeller det, det er breen som forteller oss om sitt nærvær.

Det er allikevel de tunge motbakkene som merkes best. Hvert skritt blir en jobb, og pusten går raskt. Det gjelder å finne en rytme hvor pusten passer med beina. Da går det ikke fort, trøsten få være at de andre har det på samme måten.

ABC er den siste leiren hvor det er litt ?luksus?, vi har en stol å sitte på når vi spiser. Høyere blir det sjølstyr med det meste, koking på gass og ferdigtørka mat fra Real og andre. Men før det må vi komme oss til North Cole (7000 m). Tidligere i uka hadde vi et godt forsøk på å komme opp, men ble enige om å snu. Litt trist på en måte fordi terrenget endelig lignet på et fjell med snø og is og ikke en grushaug. Dhawa menet at vi akklimatiseringsmessig hadde oppnådd det meste og like godt kunne dra ned. Og sant skal sies, det er bedre i BC enn i ABC. Litt frustrerende er det å bli sittende i BC for lenge pga varsel om snø og litt ustabilt vær. Men nå ser vi fram til ett nytt framstøt på tirsdag 1/5. Målet er å sove over i leiren på North Cole og helst ta oss litt lenger opp i lia? Det blir på torsdag / fredag om alt går bra.


Base Camp - Yes!!!

13.apr.2007 @ 13:12

image25
Basecamp her we are! Deilig å kunne innstallere oss i egne telt. Prøve å få litt orden på tingene. Dawa og gjengen hadde laget en flott leir til oss. Romslige telt med plass til alt utstyret. Cato og jeg flyttet som vanlig inn det samme teltet og nøt en rolig stund etter den første velsmakende lunsjen på mange dager. Den første person vi hilste på  var Russel Brice, hovedpersonen i Everest-serien som har gått Discovery i Norge de siste ukene. Han og Dawa kjenner hverandre fra før. Det var underlig å se møtet mellom dem, men detaljene skal vi gjemme til en senere anledning.

Den første morgenen kom med sol inn i teltet rundt kl 8.00, og tempereturen steg fra under null til VARMT på få minutter. Himmelen var skyfri og vi fikk det første nærsyn av Everest i all sin velde. Toppen ligger nesten 4000 m over oss og vi er allerede på 5000 m! Dagens akklimatiseringstur hadde nordveggen på Everest som kulisse nesten hele tiden. Senere på dagen kunne vi studere den øvre del av ruta mot toppen ganske detaljert, og vi fikk plassert både first, second og third step som alle inngår i siste natts tur mot toppen.


Reisen fra Norge...

13.apr.2007 @ 13:09
image24

Reisen fra Norge til Tibet er en reise gjennom mange faser. Den overdådige luksusen i Bharein står i sterk kontrast til livet i Katmandu, hvor fattigdommen setter sine tydelige spor. Veien videre er allikevel mest preget av den fantastiske naturen med  høye fjell og dype daler. Veien klamrer seg fast i fjellsidene på en måte som setter selv norske fjellveier i skyggen. Inn mot Tibet drar veiene seg oppover i landskapet og med stigende høyde synker temperaturen. Grensebyen Jangmu ligger omtrent på samme høyde som Gardermoen og lufta er skarpere enn i Katmandu. Neste stopp er Nyalam (3700 m o h), og her merkes det tydelig at temperaturen er lavere. Om ettermiddagen er det snø i lufta og kald trekk, ikke så veldig sjarmerende heller. Det siste stedet før basecamp er Tingri, og i forhold til Nyalam er det mye mer sjarmerende. Det til tross for at våren ennå ikke er kommet på den Tibetanske høysletta, og den kan virke litt grå og trist.

Det er også en reise i ulike kulturer og matvaner. Spesielt det siste har vi merket de fleste av oss. Hotellet i Katmandu var greit nok, men den kinesiske maten stimulerte mer enn ganer. Den var velsmakende nok, men magen var ikke like begeistret. Uvante oljemengder eller bakteriekulturer, hva vet jeg? Urolig ble den i hvert fall. Min ble så urolig at den parkerte meg i senga en hel dag i Nyalam. Heldigvis ble den mer sammarbeidsvillig etterhvert og den siste tida i Tingri var den sånn nogenlunde stabil. Appetitten var det imidlertid så som så med, det ble mer jobbing for å få ned maten enn å nyte smaken. Dette har jeg opplevd før, og var forberedt på det. I basecamp får vi våre egne kokker og da pleier det meste å ordne seg.

Akklimatisering består i gå opp en bakke som er høy nok og så gå ned igjen. Helst 3 - 5 hundre høydemeter høyere enn der vi sover. Da starter kropppen å skille ut flere røde blodlegemer slik at vi skal klare den stadig tynnere lufta som møter oss senere.


hits